MonaMoe Machava

Øynene som ser

MonaMoe Machava
Øynene som ser

Som fotografer ser vi det som vårt kall her på jorden å videreformidle det øynene ser og det hjertet oppfatter. Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en eneste drøm. Drømmen om å “redde verden”, eller i det minste gjøre en forskjell, gjøre verden til et litt bedre sted for noen. Da jeg skjønte at det var fotograf jeg hadde råka til å bli her i livet, tenkte jeg at da får jeg bruke kameraet til å sette søkelyset dit hvor øynene trengs, dit ingen ser. Hvor det jeg ser kanskje kan være med på å gjøre noe godt. Så da flytta jeg til Afrika.

Dette er et bilde av meg, Monings, jeg aner ikke hvem som har tatt det, men det ligger inne blant bildene mine fra da jeg var og dokumenterte storflommen i Zambesielva i 2008. Den gang var det rundt 70000 mennesker som måtte evakueres og som mistet alt de eide og hadde, inkludert alle årets avlinger og frø til neste års avlinger.

forside 2.jpg

Akkurat nå har det vært en syklon med påfølgende flom i byen Beira (en by jeg en gang satt på en bakgårdskafe og spiste ferskvannskrabber og drakk øl med venner). I skrivende stund befinner tusenvis seg på tak og venter på å bli reddet. Flere hundre er allerede meldt omkommet og dødstallene stiger for hver dag som går. På grunn av vannmassene får man ikke begravet de døde og det er stor fare for at dette sprer sykdom. Det mangler strøm, mat, vann og medisiner. Kolera og andre sykdommer lurer i skyggene. Titusenvis av mennesker har mistet hjemmene sine. Det er et inferno.

Det er i slike situasjoner vi må stå sammen i denne verden. Det er da vi må gjøre alt i vår makt for å hjelpe våre brødre og søstre og ikke minst våre barn som er i nød. Det er alltid noe vi kan gjøre. Selv om vi sitter trygt i vår fredagssofa med pottis og dip! Ikke alle trenger å være ute i felten og redde folk, dele ut mat, medisiner og bygge latriner og telt. Noen må også finansiere denne jobben, der er det ledig stilling! Til oss! Vi kan gå på jobb her hjemme, gjøre det vi gjør med kjærlighet og gi det vi makter til en veldedig organisasjon, så er det mulig for dem og oss å gjøre verden til et bedre sted.

Det har jeg selv sett med mine egne øyne.

Her er min historie i bilder fra Flommen i Mozambique i 2008:

Den store mektige Zambezielven gikk langt over sine bredder da de åpnet slusene i en av verdens største dammer Cahora Bassa, lenger opp i dalen. En klimarelatert og menneskeskapt katastrofe som gjorde at elven flommet over på veldig kort tid og de som bodde langs breddene hadde kort tid på å komme seg i sikkerhet.

Den store mektige Zambezielven gikk langt over sine bredder da de åpnet slusene i en av verdens største dammer Cahora Bassa, lenger opp i dalen. En klimarelatert og menneskeskapt katastrofe som gjorde at elven flommet over på veldig kort tid og de som bodde langs breddene hadde kort tid på å komme seg i sikkerhet.

Det var alltid FN-soldater rundt og passet på. Fotografer var det ikke mange av, men jeg følte likevel at folk synes jeg var like viktig der som FN-soldatene var. At de forsto at jeg var deres talerør ut i verden. Sammen lagde vi bilder som små beskjeder i en flaskepost som vi kunne sende ut i verden og håpe at de nådde frem.

Det var alltid FN-soldater rundt og passet på. Fotografer var det ikke mange av, men jeg følte likevel at folk synes jeg var like viktig der som FN-soldatene var. At de forsto at jeg var deres talerør ut i verden. Sammen lagde vi bilder som små beskjeder i en flaskepost som vi kunne sende ut i verden og håpe at de nådde frem.

Innfartsveier og landsbyer sto under vann. Hit ble jeg flydd inn med helikopter for å fotografere.

Innfartsveier og landsbyer sto under vann. Hit ble jeg flydd inn med helikopter for å fotografere.

Mange familier ble reddet fra vannmassene. Noen var heldige og fikk med seg en del av det de eide, andre klarte ikke få med seg mer enn det de sto og gikk i.

Mange familier ble reddet fra vannmassene. Noen var heldige og fikk med seg en del av det de eide, andre klarte ikke få med seg mer enn det de sto og gikk i.

STILLHET I KAOSET: Det var stille ombord i båten da vi lesset ombord. På flukt. Det foregår stille.

STILLHET I KAOSET: Det var stille ombord i båten da vi lesset ombord. På flukt. Det foregår stille.

Båten tok folk og fe inn til trygt land hvor de ble lempet på lastebilder for å kjøres til midlertidige teltleire.

Båten tok folk og fe inn til trygt land hvor de ble lempet på lastebilder for å kjøres til midlertidige teltleire.

PÅ FLUKT: En eldre dame har reddet med seg en liten gjeitekilling. Dette er et av de vakreste bildene jeg noen gang har tatt, synes jeg faktisk. Hun taler til meg om livet, synes jeg.

PÅ FLUKT: En eldre dame har reddet med seg en liten gjeitekilling. Dette er et av de vakreste bildene jeg noen gang har tatt, synes jeg faktisk. Hun taler til meg om livet, synes jeg.

Det er frykt i barneøynene. Hvor er vi på vei?

Det er frykt i barneøynene. Hvor er vi på vei?

Vannet gikk inn i hus og langshusvegger. Det førte også med seg krokodiller og krokkodilleangrep. Man var ikke trygg noe sted.

Vannet gikk inn i hus og langshusvegger. Det førte også med seg krokodiller og krokkodilleangrep. Man var ikke trygg noe sted.

Floods 2008-47.jpg
Det var ikke alltid jeg fotograferte. Det var nødvendig å legge bort kameraet innimellom for å gi en hjelpende hånd med å få folk ombord. Det føles godt å kunne hjelpe til med annet enn å dokumentere også.

Det var ikke alltid jeg fotograferte. Det var nødvendig å legge bort kameraet innimellom for å gi en hjelpende hånd med å få folk ombord. Det føles godt å kunne hjelpe til med annet enn å dokumentere også.

Det var varmt. Krokodillene lurte rundt oss og en og annen tse tse-flue (den som gir sovesyke) landet på en skulder. Jeg husker jeg tenkte at jeg heller ville bli krokodillemat enn bitt av den hersens flua om jeg måtte velge. Jeg var ikke redd. Det var det ikke tid til.

Det var varmt. Krokodillene lurte rundt oss og en og annen tse tse-flue (den som gir sovesyke) landet på en skulder. Jeg husker jeg tenkte at jeg heller ville bli krokodillemat enn bitt av den hersens flua om jeg måtte velge. Jeg var ikke redd. Det var det ikke tid til.

Floods 2008-79.jpg
Floods 2008-40.jpg
Floods 2008-54.jpg
Floods 2008-56.jpg
Floods 2008-63.jpg
Floods 2008-65.jpg
Floods 2008-69.jpg
Floods 2008-33.jpg
FRYKT. Jeg så det ikke da tror jeg, men nå 11 år senere ser jeg øynene. De sier alt.

FRYKT. Jeg så det ikke da tror jeg, men nå 11 år senere ser jeg øynene. De sier alt.

Floods 2008-94.jpg
Denne mannen kom gående på en landevei som var helt oversvømt. Da jeg så ham komme trodde jeg et øyeblikk at han gikk på vannet, så stille gikk han. Jeg kastet av meg flip flopsene og gikk ham i møte for å ta dette bildet. I ettertid fikk jeg høre at det var et krokodilleangrep akkurat der dagen før.

Denne mannen kom gående på en landevei som var helt oversvømt. Da jeg så ham komme trodde jeg et øyeblikk at han gikk på vannet, så stille gikk han. Jeg kastet av meg flip flopsene og gikk ham i møte for å ta dette bildet. I ettertid fikk jeg høre at det var et krokodilleangrep akkurat der dagen før.

Familier venter i den stekende varmen på å bli tatt videre til “resetlement camp” høyere oppe i dalen, der de kunne være trygge for vannmassene.

Familier venter i den stekende varmen på å bli tatt videre til “resetlement camp” høyere oppe i dalen, der de kunne være trygge for vannmassene.

Floods 2008-105.jpg
Organisasjoner som LEGER UTEN GRENSER, UNICEF OG RØDE KORS var til stede overalt og hjalp til med alt fra å bygge latriner, til telt , mat og medisiner. Det var utrolig fint å se hvordan hjelpen nådde frem.

Organisasjoner som LEGER UTEN GRENSER, UNICEF OG RØDE KORS var til stede overalt og hjalp til med alt fra å bygge latriner, til telt , mat og medisiner. Det var utrolig fint å se hvordan hjelpen nådde frem.

SULTEN. Også jeg var mye sulten disse dagene. Det gikk stort sett i kjeks (som var det man kunne få tak i) Jeg husker jeg var så sulten at jeg var svimmel. I fotosekken min visste jeg det lå en halvfull pakke med Marie kjeks. Skulle jeg ta den opp? Jeg kunne jo ikke spise kjeksen selv. Og om jeg tok den opp, hvem skulle jeg gi kjeksen til? Det var jo langt fra nok til alle.. Jeg tenkte på historien om Jesus og de to fiskene og fem brøda. Tenk om jeg kunne gjøre så 9 Mariekjeks mettet tusenvis! Men jeg var ingen Jesus. Jeg lot kjekspakken ligge. Ingen ble mette den dagen.

SULTEN. Også jeg var mye sulten disse dagene. Det gikk stort sett i kjeks (som var det man kunne få tak i) Jeg husker jeg var så sulten at jeg var svimmel. I fotosekken min visste jeg det lå en halvfull pakke med Marie kjeks. Skulle jeg ta den opp? Jeg kunne jo ikke spise kjeksen selv. Og om jeg tok den opp, hvem skulle jeg gi kjeksen til? Det var jo langt fra nok til alle.. Jeg tenkte på historien om Jesus og de to fiskene og fem brøda. Tenk om jeg kunne gjøre så 9 Mariekjeks mettet tusenvis! Men jeg var ingen Jesus. Jeg lot kjekspakken ligge. Ingen ble mette den dagen.

MOZAMBIQUE - landet i mitt hjerte.

MOZAMBIQUE - landet i mitt hjerte.

WFP - Flyet for matdrop ankom fra Kongo. Her lesser de på sekker med masimel og ris for å få det ut til steder hvor vannmassene gjør det umulig å komme til

WFP - Flyet for matdrop ankom fra Kongo. Her lesser de på sekker med masimel og ris for å få det ut til steder hvor vannmassene gjør det umulig å komme til

EN ØDELAGT FLYDEL - Flyet fikk en tekninsk feil og måtte vente i 6 timer på en del fra Sør Afrika, men endelig kunne det ta av og få mat ut til folk.

EN ØDELAGT FLYDEL - Flyet fikk en tekninsk feil og måtte vente i 6 timer på en del fra Sør Afrika, men endelig kunne det ta av og få mat ut til folk.

En gutt venter med bollen sin på matuddeling i leiren. Hunden i bakgrunnen der var også sulten og angrep meg nesten rett etter at dette bildet var tatt. Den var sulten og agressiv og knurret jevnt.

En gutt venter med bollen sin på matuddeling i leiren. Hunden i bakgrunnen der var også sulten og angrep meg nesten rett etter at dette bildet var tatt. Den var sulten og agressiv og knurret jevnt.

Matsekker fra US AID ankommer lagret og skal destribueres videre ut.

Matsekker fra US AID ankommer lagret og skal destribueres videre ut.

Floods 2008-134.jpg
MATUTDELING - dette er et bilde jeg kanskje bare hadde bladd over om jeg hadde sett det i en avis. Jeg kunne tenkt, huff ja. Men dette er noens liv. Det å stå midt oppe i en sånn matutdeling og prate med folk og være en del av det. Det gjorde noe med meg. Det er oss det gjelder om du skjønner hva jeg mener. Det er OSS, ikke bare DEM. Det som skjer med dem, skjer også med oss.

MATUTDELING - dette er et bilde jeg kanskje bare hadde bladd over om jeg hadde sett det i en avis. Jeg kunne tenkt, huff ja. Men dette er noens liv. Det å stå midt oppe i en sånn matutdeling og prate med folk og være en del av det. Det gjorde noe med meg. Det er oss det gjelder om du skjønner hva jeg mener. Det er OSS, ikke bare DEM. Det som skjer med dem, skjer også med oss.

RENT VANN - Vi har hørt det så mange ganger fra katastrofeområder. De mangler vann. Det er så vanskelig for oss å forstå hva det er og ikke ha tilgang på rent vann. Her var jeg så tørst som jeg kanskje aldri har vært før etter en hel dag i den stekende sola. Køen for å hente vann var lang som en motorvei. Jeg turde ikke stille meg i kø med min hvite hud og mitt dyre kamera. Det fikk vente.

RENT VANN - Vi har hørt det så mange ganger fra katastrofeområder. De mangler vann. Det er så vanskelig for oss å forstå hva det er og ikke ha tilgang på rent vann. Her var jeg så tørst som jeg kanskje aldri har vært før etter en hel dag i den stekende sola. Køen for å hente vann var lang som en motorvei. Jeg turde ikke stille meg i kø med min hvite hud og mitt dyre kamera. Det fikk vente.

Floods 2008-158.jpg
Floods 2008-141.jpg
SMÅ MAISKORN - Disse barna fant noen få maiskorn på bakken etter matutdelingen. Maiskorn de delte nøye seg imellom.

SMÅ MAISKORN - Disse barna fant noen få maiskorn på bakken etter matutdelingen. Maiskorn de delte nøye seg imellom.

MATUTDELING I LEIREN - Alle samles i skyggen av et tre for å få informasjon i forkant av matutdelingen.

MATUTDELING I LEIREN - Alle samles i skyggen av et tre for å få informasjon i forkant av matutdelingen.

HVEM ER DU? Mine øyne møter dine. Vi er like men så forskjellig. Jeg kan reise tilbake til min verden av overflødighet. Du blir her kjære venn. Hva bringer fremtiden?

HVEM ER DU? Mine øyne møter dine. Vi er like men så forskjellig. Jeg kan reise tilbake til min verden av overflødighet. Du blir her kjære venn. Hva bringer fremtiden?

Floods 2008-1.jpg
KJØKKENBORDET - her ble jeg invitert inn til en hyggelig familie. De hadde gjordt det så koselig. Men vannet steg og nådde bakdøra. Jeg måtte hele tiden holde øye så det ikke kom krokodiller.

KJØKKENBORDET - her ble jeg invitert inn til en hyggelig familie. De hadde gjordt det så koselig. Men vannet steg og nådde bakdøra. Jeg måtte hele tiden holde øye så det ikke kom krokodiller.

GLEDE I HVERANDRE - En ting er sikkert! Uansett hvordan situasjonene er har vi mennesker en ting som redder oss. Et smil og litt lun humor. Prat og en klem. Det var nok det jeg lærte aller mest av å være i de midlertidige campene. Livet er på en måte likt. Der som her. Vi dro de samme spøkene og pratet om de samme tinga som her hjemme. Vi var sammen på samme måte.

GLEDE I HVERANDRE - En ting er sikkert! Uansett hvordan situasjonene er har vi mennesker en ting som redder oss. Et smil og litt lun humor. Prat og en klem. Det var nok det jeg lærte aller mest av å være i de midlertidige campene. Livet er på en måte likt. Der som her. Vi dro de samme spøkene og pratet om de samme tinga som her hjemme. Vi var sammen på samme måte.

Floods 2008-120.JPG
En dag brukte jeg bare på å være sammen med barna i en av campene. Vi hadde det så innmari morsomt. Danset og lo og fotograferte. Da jeg gikk ut av leiren var det med en hale på nesten 100 barn som ville vinke hadet til meg. Da gråt jeg altså!

En dag brukte jeg bare på å være sammen med barna i en av campene. Vi hadde det så innmari morsomt. Danset og lo og fotograferte. Da jeg gikk ut av leiren var det med en hale på nesten 100 barn som ville vinke hadet til meg. Da gråt jeg altså!

HVA ER VIKTIG HER I LIVET- i møtet med alle disse menneskene som ikke eide noe ble jeg tvunget til å tenke gjennom mitt eget liv. Jeg var så flau over å ha “dyre” hele klær og nye flip-flops. Enda mer “flau” var jeg over min hvite hud, som var som et symbol på at jeg hører til de rike. De grådige som ødelegger denne planeten og forårsaker ekstrem fattigdom og kriser som denne.

HVA ER VIKTIG HER I LIVET- i møtet med alle disse menneskene som ikke eide noe ble jeg tvunget til å tenke gjennom mitt eget liv. Jeg var så flau over å ha “dyre” hele klær og nye flip-flops. Enda mer “flau” var jeg over min hvite hud, som var som et symbol på at jeg hører til de rike. De grådige som ødelegger denne planeten og forårsaker ekstrem fattigdom og kriser som denne.

Lastebilene som vanligvis frakter varer gjennom landet kom ikke videre. Lenger opp i dalen, i nærheten av de midlertidige teltleirene sto det lange kolonner av lastebiler og ventet i sola. Dette førte til problemer med at unge jenter fra leirene prostituerte seg for noen kroner. UNAIDS var her og delte ut kondomer.

Lastebilene som vanligvis frakter varer gjennom landet kom ikke videre. Lenger opp i dalen, i nærheten av de midlertidige teltleirene sto det lange kolonner av lastebiler og ventet i sola. Dette førte til problemer med at unge jenter fra leirene prostituerte seg for noen kroner. UNAIDS var her og delte ut kondomer.

I Mozambique er det ofte bestemødre som forsørger store barneflokker. Foreldregenrasjonen er rammet av AiDS. Denne damen hadde 13 foreldreløse barn og forsørge.

I Mozambique er det ofte bestemødre som forsørger store barneflokker. Foreldregenrasjonen er rammet av AiDS. Denne damen hadde 13 foreldreløse barn og forsørge.

tannkrem og tannbørste og en madrass. Her svømmer krokodillene helt inn til soverommet om de vil. Hadde du turt å sove her?

tannkrem og tannbørste og en madrass. Her svømmer krokodillene helt inn til soverommet om de vil. Hadde du turt å sove her?

Floods 2008-39.jpg
Floods 2008-28.jpg
Floods 2008-150.jpg
Floods 2008-60.jpg